BAROKK (1650–1760)
Tynne farger og unøyaktigheter i trykket. Papirfargen danner bunnfargen. Bruk av velour. Svært mørke farger. I den tidlige barokken er rapporten liten, senere stor. Damaskimitasjoner. Enkeltark limt sammen til baner. Håndtrykk.
ROKOKKO (1760–1790)
To hovedretninger: Den engelske med meget store rapporter. Svært kraftige farger. Sort mye brukt som trykkfarge. Blomsterranker dominerer. Utsrakt bruk av velour. Skattestempel på baksiden av hvert tapetark. Den franske har lyse, lette farger – lys blå, lys gul, lys rød. Vertikalt mønster med lette blomsterranker. Enkeltark limt sammen til baner. Håndtrykk.
KLASSISISME (1780–1810)
(Louis-Seize). Vertikal stripeeffekt med blomsterranker i mønsteret. Billedtapeter over døren i finere hus. Små rapporter. Forholdsvis friske farger, gul er vanligste farge. Mønsteret imiterer oppspente tekstiler. Enkeltark limt sammen til baner.
EMPIR (1800–1835)
Meget kraftige farger og uvante fargekombinasjoner. Utstrakt bruk av border under taklistene. Bordene imiterer draperte tekstiler. Diagonalvirkning i mønsteret. Gyldne rosetter i kontrastfarger. Enkeltark limt sammen til baner. Håndtrykk.
SENEMPIR (1835–1870)
Kombinasjon av vertikal og diagonal effekt i mønsteret. Medaljonger med motiv i alle diagonale kryssingspunkter. Fargene mer dempet enn tidligere. Mønsteret fintegnet med små prikker og streker. «Uendelig papir». Håndtrykk.
BIEDERMEIER (1835–1870)
Mønsteret fyller hele flaten. Diagonaleffekt. Naturalistiske blomster. Tekstilimitasjon utført som bånd. Velouriserte border langs tak. Materialimitasjon, f.eks. farget stukk. Stor variasjon i fargebruk. «Uendelig papir». Hånd- og maskintrykk.
NYGOTIKK (1820–1880)
Mønsteret i rombeform (sirupsnitter). Grå og skarpe røde farger. Koboltblått og ultramarin. Spinkelt mønster. Liljen brukt som ornament. Stukk- og steinimitasjon. «Uendelig papir». Hånd- og maskintrykk.
NYROKOKKO (1840–1880)
Rokokkoens ornamentikk for første gang brukt i tapeter. Ornamentene tilnærmet symmetiske og kombinert med blomsterbuketter. Papirfargen danner hovedfargen. Koboltblått og ultramarin i mønsteret. Fra nå av bare «uendelig» papir og maskintrykk.
NYRENESSANSE (1840–1900)
Mønsteret danner rombeform eller illuderer hogd stein. Grovere mønster enn i nygotikken. Tekstilimitasjon. Rødt, grønt og grått dominerer. Renessansens kartusjer (rammeverk) brukes. Ofte svært mørke farger.
NASJONALISME (1860–1920)
Vevede tekstiler, spesielt åklær, er forbilder. Ornamentikk fra folkevandring og vikingtid brukes i mønsteret. Papirfargen danner bunnfargen. Kraftige farger. Ådringsimitasjon.
NYBAROKK (1870–1890)
Barokkens tekstiler er forbildet, men mønsteret er tettere og mørkere enn i originalene. Lysere blomstermønster brukes også der blomstene fyller hele flaten. Gyldenlærimitasjon.
JUGEND (1895–1920)
To retninger. Engelsk: Lyse, lette farger – lys blå, lys gul og lys grønn. Langstilkede blomster og blomster i slynger. Tysk-Østerrisk: Kraftige farger. Mønster i relieff. Stram ornamentikk. Gyldenlærimitasjon.
NYKLASSISIME II (1905–1930)
Vertikale striper. Silkeimitasjon. Deler av mønsteret er wienerjugend-ornamentikk. Papiret danner ofte bunnfargen. Meget bleke eller kraftige farger.
NYBAROKK II (1900–1930)
Barokkens tekstiler er forbildet. Mønsteret er mer åpent, og fargene helt forskellige fra originalene, bl.a. fiolett, brunt og skarpt blått. Mønsterene som regel regelmessige, symmetriske og mye mer svulstige enn barokkmønsterene.
ART DECO (1920–1930)
Tynne, horisontale og vertikale streker og brukne sirkler i mønsteret. Naturalistiske blomster i ikke-naturalistiske farger. Svært krafige, mørke farger.
FUNKSJONALISME (1925–1940)
Mønsteret delt opp i ruter som består av horisontale og vertikale streker kombinert med stiliserte blomster. Brune og grå farger. Lyse farger. Dårlig kvaliet på tapetene.
ETTERKRIGSTID OG «TIDLØST» (1945–1960)
Skarpe, ofte sure bunn- og trykkfarger. Bleke farger og fargekombinasjoner er også brukt. Hvitt og sort mye brukt i trykket. Mønsteret er abstrakt, ofte «bananformet». Tapeten er vaskbar. Stiliserte vegetasjonsmotiv populære. Nytrykk av eldre stiltapeter
